Fra frykt til kjærlighet

Ved skivene ligger stablet på speidervis inne i vedovnen. Jeg stikker fyrstikken inn i papiret og det tar fyr. Flammene slikker seg grådig oppover ved skivene. Jeg kikker ut, grøsser og drar for gardinene. Stillheten føles overveldende og det føles godt å krype inn i den varme dyna. Våkner av en lyd, spisser ørene. – Jeg er bråvåken, lyden er ikke fra drømmen, men hvor kommer den fra ?  –  Jeg stivner, hjertet slår et ekstra slag, låste jeg døra ?  Pulsen dunker i halsen,  jeg kaldsvetter. Dyna ligger helt opp til halsen men armene er urørlige. Hva er den knitrende lyden ? Jeg kom på peanøttposen fra i går …. Hjelpe meg, er det mus ?

Jeg kommer meg ut av frys tilstanden og setter meg opp i senga, ser etter hjelpemidler.  –  Heldigvis, der ser jeg en langkost, uheldigvis er den for langt unna.  En kriger gir seg ikke så lett. Jeg tøyer, strekker og ramler nesten ut av senga.  Langkosten er den eneste redningen og omsider får jeg tak i den. Jeg fekter og banker i gulvet, roper og  skriker. Min dramatiske hjerne “ser ”  mus over alt. De har store hoggtenner og borer seg inn i føttene mine. Trør jeg ned på gulvet nå, er jeg ferdig som menneske. 

Kampmodus går over til flukt modus.  “Jeg må bort herfra”, sier jeg høyt. – Jeg tar noen dype pust, tar sats og slenger det venstre beinet ut av soverommet og inn på kjøkkenet.  Høyre bein er fremdeles i senga og i den stillingen stivner jeg. – Er forberedt på angrep.  Slik står jeg skrævanes, galgenhumoren og latteren gir meg kraften tilbake. Med en kraftanstrengelse får jeg dratt det høyre beinet ut av senga og ned i gulvet.  Jeg kommer meg kjapt i klærne og ned til leiligheten. Klokka er 03 på natta og tankene kverner i ett kjør. Skal jeg selge hytta ? Sette ut musefeller ?

“ DE FANT HENNE OMSIDER MEN HUN VAR DELT I TO”  sto det i VG

Frykten får ikke styre meg

Jeg vil ta et oppgjør med frykten min, ei lita mus får ikke ha slik makt over meg. Det første jeg gjør er å bevisstgjøre tankene mine.  Er de realistiske ? Står de i forhold til det som skjer eller er det frykten som maler fanden på veggen ? Det hadde nemlig frykten en tendens til å gjøre.

Ligger den på vent for å angripe meg ? 
Nei 
Har musene store hoggtenner ?
Nei
Vi de flyge i strupen på meg ? 
Nei  

 Jeg velger å endtre tankene jeg har om mus. Jeg ser for meg musa som en søt liten skapning som springer inn til nærmeste vegg. Ser for meg det lille hjertet hennes som hamrer avgårde i redsel.   – Stakkars lita tenkte jeg og føler omsorg og kjærlighet for det lille nurket som også prøver å overleve.  Jeg drar tilbake  til hytta.  De nye tankene gjenar jeg for meg selv og har hele tiden fokus på pusten min. Dette fortsetter jeg med og jeg begynner å gå barfot igjen. . Etterhvert  føler jeg en samhørighet med  alle mus og dyr i området.  

En kveld rusler ei lita skogmus på sofaryggen rett over meg. Jeg åpner døra og ber henne gå tilbake til familien sin, og det gjorde den. Musa kom på besøk for å vekke opp frykten min og jeg gjorde noe med den.

Vi skal ikke fjerne frykten for noe frykt skal vi ha. Men vi kan bruke frykten til å vokse og til å endre. Vi kan bruke frykten til å komme videre.

Ønsker du å gjøre noe med frykten din ? Ta kontakt så kan jeg hjelpe deg 93695260

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.