Barns utvikling

Små barns naturlige følelsesliv

29. juli 2018 by Wenche Leave a Comment

Barns naturlighet er å være i følelsene sine.

Vi fødes med naturlige responser som gjør at vi gråter når vi har behov for mat, behov for søvn eller har plager og ubehag. Barnet stopper straks å gråte når behovet er tilfredstilt, med andre ord en naturlig reaksjon på naturlige omstendigheter.

Får følelsene leve fritt og uhemmet hos barnet vil den sunne balansen bli opprettholdt. men slik er det ikke dessverre ikke alltid. Etterhvert som barnet vokser til blir barnet fortalt : «Slutt å gråt og /eller «dette er ikke noe å gråte for». Det som var en naturlig balanse blir ubalansert i mindre og større grad.

Barndommen

Vokser vi opp i en familie som fremelsker de «positive» følelsene og straffer og avviser de «negative» er det helt naturlig hva barnet etterlever. Små barn er 100% lojale mot foreldrene sine og de strekker seg langt for å føle seg elsket og for å høre til.

Lærdommen blir med barnet inn i voksenlivet og det er å fortrenge følelser som ikke ble akseptert som barn. Skam og skyld er ofte forbundet med de fortrengte følelsene og vi vil derfor ikke vise de skamfulle tårene. Dette blir en del av oss selv og vårt følelsesliv helt til vi gjør noe for å endre det.

Vårt indre barn

27. mars 2018 by Wenche Leave a Comment

Uansett hvor fantastiske foreldre og liv du har hatt, vil det alltid være hendelser som forårsaket noe som lagde sår i deg. Det kan være en kommentar, en «ubetydelig» hendelse eller større hendelser. Det kan være at du ikke husker det som skjedde men det betyr ikke at det ikke er der. Alle bærer vi på sår, lite eller stort og noen sår får større konsekvenser for oss enn andre.

Det som er utslagsgivende er hvordan du som barn opplevde det som skjedde. Voksne kan lett si at dette var da ikke noe å gråte for eller liknende men det spiller ingen rolle. Det er din opplevelse som gjelder og som har noe å si for hvordan det blir senere.

Vi mennesker har en tendens til å gjenskape det som tidligere har blitt et sår og slik setter det seg dypere spor. Å føle seg ønsket eller inkludert i familien er et kjent sår som noen har følt og føler på. Noe skjedde som gjorde at følelsen av at ingen var glad i deg ble til en sannhet.

Selv om du både var elsket og omfavnet, satte den følelsen seg fast som et varig sår. Du lærte å skamme deg over følelsen og /eller late som den ikke var der.

Mange av oss husker ikke deler av barndommen, enda mindre husker vi smertefulle hendelser. Det vi kan huske er første gang vi følte noe på en bestemt måte.

Det positive er at de hendelsene som skader oss mest, er også de vi lærer mest av.

Som barn

Som barn kommer vi inn i verden med en uskyldig, lekfull og nysgjerrig holdning. Vi er kjærlige, tillitsfulle og åpne. Når vårt indre barn blir skadet er det vanskelig å stole på noen igjen, tilliten har fått et sår. Selv om barnet er kjærlig og ubetinget i alt det gjør, vil såret være der.

Vårt indre barn bærer på disse sårene fordi det var første gang det følte annerledes enn det gjorde dagen før.

Har du et indre sår som må kobles til og helbredes ?

Som voksen tror vi at de sårene er en del av oss selv men det er det ikke. Vi er så mye mer. Som voksen kan vi ta vår helbredelse i egne hender og velge å frigjøre det som ikke lenger tjener oss. På denne måten hjelper vi også de som kommer etter oss.

Se inn i øynene på et nyfødt barn

29. januar 2018 by Wenche Leave a Comment

Det er fantastisk å se inn i øynene på et nyfødt barn.

Så ren og så hel med et utvidet bevissthetsnivå.

På tidspunktet før fødselen kan det også være at barnet var klokere enn deg.

Ikke fortell barnet at det ikke forstår fordi det er ett barn.

Ikke vingeklipp barnet eller bryt ned dens ånd,

Beskytt det som du ville gjort med en verdifull diamant.

«Even parent`s love for their child is material. The parent loves the child because it is theirs, an extension of themselves. This is ego. Parents often demand that their child fulfills their own desires, their own unsatisfied or unachieved ambitions. The parents demand that their child follow a career which they wanted but did not have».

Fra boka «A pearl of wisdom » Guruji kjøpt i India

Et godt selvbilde forebygger psykisk helse

5. februar 2017 by Wenche Leave a Comment

Et godt selvbilde er nært knyttet til selvinnsikten og det er det bilde jeg har av meg selv. Å ha en god selvfølelse er den følelsen jeg har om meg selv. Jeg føler meg like verdifull som andre, syns jeg er god nok som jeg er og stoler på egne meninger selv om noen andre mener noe annet.

En dårlig selvfølelse er å føle seg mindreverdig og utrygg i møte med andre. Tanker som kverner rundt om å ikke være god nok, pen nok eller morsom nok er krevende og vondt. Det blir skamfullt å ta plass, ha egne behov og vi trekker oss unna eller prøver å skjule usikkerheten på ulike måter. Det kan være ved å være selvhevdende og ta mye plass.

Barnets selvfølelse

Å styrke barnet selvfølelse gir barnet bedre motstand til å stå i mot press utenfra og kan stole på egne valg. Barnet er i sin egen kraft og slipper å være avhengig av andres gunst eller «likes» for å føle seg god nok.

Et barn med god selvfølelse er trygg, sterk, og stort sett fornøyd. Et barn med dårlig selvfølelse kan kjennetegnes med at det er utrygg, sinna, har søvnproblemer og problemer sosialt.

Det er en klar sammenheng med lav selvfølelse, en rekke psykiske problemer og tvangspreget atferd. Psykiater Finn Skårderud sier han aldri har møtt en person med nervøse spiseforstyrrelser som samtidig har god selvfølelse. Han mener at lav selvfølelse utgjør en grobunn for å utvikle spiseforstyrrelser og andre typer tvangspreget atferd.

Hvordan styrkes selvfølelsen til barn ?

Selvfølelsen styrkes ved at foreldre eller andre som står barnet nært, tar barnets behov og følelser på alvor. Slik får barnet gradvis tak i sin egen selvfølelse. Det er viktig at barn lærer så tidlig som mulig at de er gode nok slik de er.

Når barnet er sint, redd, sliten, trenger de kloke og trygge voksne som er der for barnet. De trenger også voksne som er der når de er glade, ivrige og mestrer noe. Voksne som anerkjenner og gleder seg med barnet bidrar til at de utvikler følelsen av å være med i et fellesskap.

Å vise interesse for barnet uten at de nødvendigvis presterer noe, styrker selvfølelsen deres.

Sunne barn er tilstede i øyeblikket, men vår oppdragelse tar dem bort fra denne tilstanden og inn i handlinger som er målrettet. De må være flinke, prestere og konkurrere, ut av kroppen og inn i hodet. Blir avstanden for stor mellom hode og kropp blir vi syke, nevrotiske, stresset og ufrie.

Grunnmuren i et menneskes liv bygges de første barneårene og den er med oss gjennom livet. Dessverre er det mange voksne som ikke har lært egne behov og følelser å kjenne men det er aldri for sent for selvfølelsen kan vi utvikle gjennom hele livet.

God selvfølelse er psykens immunforsvar, den øker motstandskraften – hjelper oss til å takle motgang og den leder oss i retning av lykke og til å bli den beste utgaven av oss selv.