Fri fra avhengighet

Barn som vokser opp med rusavhengige

by Leave a Comment

Barn som vokser opp i familier med rusavhengighet har lett for å ta på seg det som er de voksnes ansvar.  Små barn forstår ikke at foreldrenes humør og oppførsel er et resultat av misbruk og blir utrygge og forvirret av det de opplever.

Barn elsker sine foreldre, er lojale,  bekymrer seg for foreldrene men kan også føle seg sinte og sviktet av de.  Barna blir nødt til å undergrave egne følelser og behov for å tilpasse seg behovene for den rusavhengige.

På grunn av misbruket blir de barna ikke sett da foreldrene er følelsemessige utilgjengelige for dem. Det kan være at den ene ruser seg og den andre er utilgjengelig på grunn av medavhengighet.

Overlevelsesstrategier

Overlevelsesstrategi er en strategi barnet  utvikler for å overleve.  Å oppføre seg «pent » kan være en strategi for unngå å trigge fram noe hos foreldrene.

Barnet  kan overstyre noe en voksen allerede har bestemt og ta ansvar for den voksnes oppgaver.

Barnet tar ansvar og kan bli ekstra aktiv for å avlede de andre voksne i et behov på å beskytte de voksne. Samtidig kan barnet ha ønsker om å bli sett og hørt og  tatt vare på, men siden de undergraver de behovene blir de ikke lett å få øye på.

Barnet bruker  unnskyldninger for å «redde» de andre i familien.  Uheldige situasjoner, glatter de over for å holde fasaden. Det er spesielt det største barnet  som tar mye ansvar, også for mindre søsken.  Den selvutslettende ansvarsfølelsen barnet utvikler blir ofte med inn i voksenlivet.

Du som voksen har et spesielt ansvar

Hvis vi evner å se bak det barnet gjør samtidig  som vi kjenner på magefølelsen  vil vi fort skjønne at det ikke er som vi ønsker å tro.

I en familie med misbruk er dette situasjoner som aldri tar slutt, og det er helt urimelig at barn skal ha det slik. Den som er avhengig er på en måte unnskyldt for vurderingsevnen og den manglende omsorgsevnen blir nedsatt av rusmisbruk.

Derfor er det veldig viktig at de som er rundt barna tar ansvar  og beskytter barna  og /eller andre sårbare som bor sammen med den rusavhengige. Dessverre skjer det alt for sjelden og det er et stort svik mot barna.

 

 

Små barns naturlige følelsesliv

by Leave a Comment

Barns naturlighet er å være i følelsene sine.

Vi fødes med naturlige responser som gjør at vi gråter når vi har behov for mat, behov for søvn eller har plager og ubehag. Barnet stopper straks å gråte når behovet er tilfredstilt, med andre ord en naturlig reaksjon på naturlige omstendigheter.

Får følelsene leve fritt og uhemmet hos barnet vil den sunne balansen fortsette i barnet men slik er det dessverre ikke alltid.  Etterhvert som barnet vokser  blir den sunne balansen forstyrret. Eksempler kan være at barnet blir fortalt  :  «Slutt å gråt og /eller «dette er ikke noe å gråte for».

Oppveksten

Vokser vi opp i en familie som fremelsker de «positive» følelsene og straffer og avviser de  «negative» er det naturlig hva barnet etterlever. Barnet fortrenger de følelsene som ikke blir tatt i mot og slik får ikke de følelsene flyte fritt men blir blokkert.

Små barn er 100% lojale mot foreldrene sine og de strekker seg langt for å føle seg elsket og for å høre til.

Lærdommen blir med barnet inn i voksenlivet og  har ofte mistet kontakten med de følelsene som ble fortrengt. Skam og skyld er ofte forbundet med de fortrengte følelsene og vi skammer oss for å vise de skamfulle tårene.  Dette blir en del av oss selv og vårt følelsesliv helt til vi gjør noe for å endre det.  

 

Vårt indre barn

by Leave a Comment

Uansett hvor fantastiske foreldre og liv du har hatt,  vil det alltid være hendelser som forårsaket noe som lagde sår i deg. Det kan være en kommentar, en «ubetydelig» hendelse eller større hendelser.  Det kan være at du ikke husker det som skjedde men det betyr ikke at det ikke er der. Alle bærer vi på sår, lite eller stort og noen sår får større konsekvenser for oss enn andre.

Det som er utslagsgivende er hvordan du som barn opplevde det som skjedde. Voksne kan lett si at dette var da ikke noe å gråte for eller liknende men det spiller ingen rolle. Det er din opplevelse som gjelder og som har noe å si for hvordan det blir senere. 

Vi mennesker har en tendens til å gjenskape det som tidligere har blitt et sår og slik setter det seg dypere spor.  Å føle seg ønsket eller inkludert i familien er et kjent sår som noen har følt og føler på.  Noe skjedde som gjorde at følelsen av at ingen var glad i deg ble til en sannhet.

Selv om du både var elsket og omfavnet, satte den følelsen seg fast som et varig sår.  Du lærte å skamme deg over følelsen og /eller  late som den ikke var der.

Mange av oss husker ikke deler av barndommen, enda mindre husker vi smertefulle hendelser.  Det vi kan huske er første gang vi følte noe på en bestemt måte. 

Det positive er at de hendelsene som skader oss mest, er også de vi lærer mest av.

Som barn

Som barn kommer vi inn i verden med en uskyldig,  lekfull og nysgjerrig holdning.  Vi er kjærlige, tillitsfulle og åpne.  Når vårt indre barn blir skadet er det vanskelig å stole på noen igjen, tilliten har fått et sår.  Selv om barnet er kjærlig og ubetinget i alt det gjør, vil såret være der. 

Vårt indre barn bærer på disse sårene fordi det var første gang det følte annerledes enn det gjorde dagen før.  

Har du et indre sår som må kobles til og helbredes ?

Som voksen tror vi at de sårene er en del av oss selv men det er det ikke.  Vi er så mye mer. Som voksen kan vi ta vår helbredelse i egne hender og velge å frigjøre det som ikke lenger tjener oss.  På denne måten hjelper vi også de som kommer etter oss.  

 

Se inn i øynene på et nyfødt barn

by Leave a Comment

Det er fantastisk å se inn i øynene på et nyfødt barn.

Så ren og så hel med et utvidet bevissthetsnivå.

På tidspunktet før fødselen kan det også være at barnet var klokere enn deg.

Ikke fortell  barnet at det ikke forstår fordi det er ett barn.

Ikke vingeklipp barnet eller bryt ned dens ånd,

 Beskytt det som du ville gjort med en verdifull diamant.

«Even parent`s love for their child is material. The parent loves the child because it is theirs, an extension of themselves. This is ego. Parents often demand that their child fulfills their own desires, their own unsatisfied or unachieved ambitions. The parents demand that their child follow a career which they wanted but did not have».

Fra boka «A pearl of wisdom » Guruji kjøpt i India

Et godt selvbilde forebygger psykisk helse

by Leave a Comment

Et godt selvbilde er nært knyttet til selvinnsikten og det er det bilde jeg har av meg selv.  Å ha en god selvfølelse er den følelsen jeg har om meg selv. Jeg føler meg like verdifull som andre, syns jeg er god nok som jeg er og stoler på egne meninger selv om noen andre mener noe annet.

En dårlig selvfølelse er å føle seg mindreverdig og utrygg i møte med andre. Tanker som kverner rundt om å ikke være god nok, pen nok eller morsom nok  er krevende og vondt.  Det blir skamfullt å ta plass, ha egne behov og vi trekker oss unna eller prøver å skjule usikkerheten på ulike måter. Det kan være ved å være selvhevdende og ta mye plass.

Barnets selvfølelse

Å styrke barnet selvfølelse gir barnet bedre motstand til å stå i mot press utenfra og kan stole på egne valg.   Barnet er i sin egen kraft og slipper å være avhengig av andres gunst eller «likes» for å føle seg god nok.

Et barn med god selvfølelse er trygg, sterk, og stort sett fornøyd. Et barn med dårlig selvfølelse kan kjennetegnes med  at det er utrygg, sinna, har søvnproblemer og problemer sosialt.

Det er en klar sammenheng med lav selvfølelse,  en rekke psykiske problemer og tvangspreget atferd. Psykiater Finn Skårderud sier han aldri har møtt en person med nervøse spiseforstyrrelser som samtidig har god selvfølelse. Han mener at lav selvfølelse utgjør en grobunn for å utvikle spiseforstyrrelser og andre typer tvangspreget atferd.

Hvordan styrkes selvfølelsen til barn ?

Selvfølelsen styrkes ved at foreldre eller andre som står barnet nært, tar barnets behov og følelser på alvor.  Slik får barnet gradvis tak i sin egen selvfølelse. Det er viktig at barn lærer så tidlig som mulig at de er gode nok slik de er.

Når barnet er sint, redd, sliten, trenger de kloke og trygge voksne som er der for barnet. De trenger også voksne som er der når de er glade, ivrige og  mestrer noe. Voksne som anerkjenner og gleder seg med barnet bidrar til  at de utvikler følelsen av  å være med i et fellesskap.

Å vise interesse for barnet uten at de nødvendigvis presterer noe, styrker selvfølelsen deres.

Sunne barn er tilstede i øyeblikket, men vår oppdragelse tar dem bort fra denne tilstanden  og inn i handlinger som er målrettet. De må være flinke, prestere og konkurrere, ut av kroppen og inn i hodet. Blir avstanden for stor mellom hode og kropp blir vi syke, nevrotiske, stresset og ufrie.  

Grunnmuren i et menneskes liv bygges de første barneårene og den er med oss gjennom livet.  Dessverre er det mange voksne som ikke har lært egne behov og følelser å kjenne men det er aldri for sent for selvfølelsen kan vi  utvikle gjennom hele livet. 

God selvfølelse er psykens immunforsvar, den øker motstandskraften – hjelper oss til å takle motgang og den leder oss i retning av lykke og til å bli den beste utgaven av oss selv.

 

 

Barn sinne

by 1 Comment

Barn reagerer med følelsene og ikke med den hjernehalvdelen som innehar logikk. Barn blir sinte når noe ikke går som det skal, når de opplever å bli forbigått eller føler seg urettferdig behandlet.  De kan også bli sinte hvis de opplever angst, fortvilelse eller føler seg forlatt. Sinne er altså nært knyttet til det å være redd.

Det kan være vanskelig å få kontakt med barnet mens det er sinna og derfor er det  viktig at den voksne forholder seg rolig og snakker med varm og god stemme.  Lar barnet få være sinna ferdig.

Ikke alltid like lett da den voksnes undertrykte sinne  blir trigget frem i slike situasjoner. Det kan også være at den voksne blir handlingslammet eller helt satt ut av situasjonen.

Det ekte og uekte sinne

Det finnes to typer sinne hos barn.  Det ene er det ekte sinne som er en sunn følelse som får barn til å reagere og som skaper nødvendig energi til handling.

Det uekte sinne bruker mange barn som maktmiddel for å få viljen sin.  Det vil si at de later som de er lei seg eller sinna  og de kan vise stor utholdenhet når det gjelder å få gjennom viljen sin. Så snart de har nådd sitt mål,  stopper de som regel med en gang 🙂  Og har de fått viljen sin en gang er sannsynligheten veldig stor for at de vil bruke metoden neste gang også. 🙂 Det er slik barn lærer og ikke fordi de er utspekulert eller slemme.

Her er mer om barns sinne :

 http://Sint er ikke nødvendigvis sint. Dette er ekspertens råd til hvordan du tolker barnas følelser.

Småbarnsmor på matbutikken

Jeg husker godt gråtende barn og svette mødre før jeg fikk barn selv.  Jeg leste om grensesetting og det som var av litteratur på 70 tallet og lærte at det var lurt å være konsekvent fra første stund.

Det fungerte og jeg opplevde aldri at det var hyling og skriking ved godteriet ved kassa som var allerede den gangen.   Det hendte selvfølgelig at de fikk noe allikevel men det var ikke fordi de skrek seg til det. Jeg var stolt over at jeg hadde så veloppdragne barn 🙂 🙂 🙂  <3

Det er viktig å ikke gi etter for fredens skyld for da gjør vi  barnet en bjørnetjeneste.  Det er viktig at barnet ikke lærer å styre de voksne, aller mest for sin egen del. De voksne må holde på sitt ”nei ” selv om det oppleves utmattende og slitsomt.

Det gir barnet trygghet at de voksne er konsekvente og at de holder det de har sagt. «Det nytter ikke å bli sint for jeg får ikke viljen min allikevel  «:), vil barnet lære.

Kategorier

Arkiv

Kategorier