Min bakgrunn

Hei, jeg heter Wenche Hoem, bor i Tønsberg men er opprinnelig fra Kristiansund. N. Jeg har bodd store deler av livet mitt på Østlandet og noe i utlandet.

Under her kan du lese om bakgrunnen min når det gjelder jobb og utdanning. Vil du vite mer er det bare å klikke deg rundt eller spørre. Det ligger filmer og litt forskjellig annet her inne og mer kommer.

Jeg var ferdig utdannet Hjelpepleier ved Ullevål sykehus 1970 og har siden jobbet med mennesker fra fødsel til grav. Jobben jeg trivdes aller best i var ved fødeavdelingen i Kristiansund.N men å binde meg til 100 % stilling da jeg selv fikk barn var utenkelig. I steden ble det mye småstillinger og ekstravakter for å få det til å gå rundt.

Livsutfordringer kom og nakkeskaden ble slutten på jobb som Hjelpepleier. Det ble sykemeldinger med hjemmehjelp og paragin forte. Nav ville ha meg på skolebenken, neiet mitt var svakt og det ble som de ville. Jeg hadde trengt noe helt annet men samtidig er ingen lærdom er bortkastet.

Mamma var stolt av meg og ba om å få et bilde da jeg var på jobb. Det var en sjeldenhet at jeg satt der :):)


Det ble 5 års høyskole som utbrent og jeg holdt ut på tross av bølgedalene. Startet opp et pårørendesenter for jeg skjønte det var mange som trengte hjelp men undergravde mine egne. År 2000 begynte jeg som Spesialpedagog i Osloskolen, 2006 møtte jeg den tykkeste murveggen ever.
Imunnforsvaret kollapset og jeg sov 6 -7 ganger i løpet av dagen. Jeg forsto jeg måtte til årsaken bak helseutfordingene og etter lang tid med stabilt sideleie foreslo Nav NLP kurs. Redselen for å bli pushet ut i jobb gjorde at jeg tok kurset. Jeg måtte betale de 30 000 selv for Nav hadde rot i systemet sitt og jeg hadde ikke krefter til å kjempe. Kurset var verdt pengene og jeg fikk endret på noen av de dårlige innlærte tankemønstrene jeg hadde om meg selv. Jeg skjønte at det ikke var noe feil med meg. De kroppslige plagene jeg hadde hatt siden barneskolen fikk fokus og jeg tenkte tilbake på den kroppsbehandlingen jeg fikk mens jeg ennå var i jobb. Den glemte jeg ikke.

Styggen på ryggen

Jeg var bare 50 år og ville ikke ha noen uførertrygd. Da måtte jeg ta skjeen i egen hånd for hos legene var det ingenting å hente. Jeg trodde ikke på diagnoser som fibromyalgi, Scoliose med mer for jeg tenkte det måtte ligge en årsak bak og tok mitt første kurs i Rosenmetoden. Det var fantastisk å jeg følte meg hjemme . Her var alt snudd på hodet, ingen musikk, smalltalk men mykhet og væren. Ingen prestering eller være flink press. Det ble ei spennende og krevende reise gjennom mange år og var klar til å gå ut i praksisåret. Rosenmetoden er fantastisk men jeg ville ikke sertrisifere meg som Rosenterapeut men være fri til å jobbe på min måte. Det ble for trangt å tilhøre en bestemt metode og ei bestemt gruppe for min del. Utviklingen gikk sin gang og det ble kurs i tråd med det. Traumer kom til overflaten og Jeg hadde også et opphold på traumeavdelingen på Modum bad.

Når man har undertrøkt følelser og traumer i 50 år tar det tid å prosssesere alt en har vært gjennom. Det ble mange kurs helt til jeg i 2015 skjønte at jeg hadde det jeg søkte hos andre.. Jeg begynte å stole mer på meg selv.. Min egen utvikling og kunnskapen jeg lærte ble til en helhet som jeg står 100 % inne for. Jeg fortsetter reisen med å forstå meg selv, livet og jeg gjør det beste for å holde meg frisk på en naturlig måte. Jeg er min egen beste venn og lar ingen andre ta valg for meg lenger.

Kurs jeg har tatt de siste tiårene.

Kurs for pårørende berørt av rus de siste 20 årene.

Practioner /Master NLP

Rosenmetoden med anatomi ved Axelsons body work school

Koppingmassasje hos Axelssolns body work school

2 Traumekurs hos psykolog Zivorad Slavinski

Arjuveda kurs i India

Akasha healingkurs i India

Hypnosekurs hos Henry Leander

«Take it or leave it kurs «i Italia

2 Access Bars couisnesess kurs

Tilgivelseskurs hos sjaman Pål Espen Wanvig

Dyretolkingkurs

Fra utbrenthet til …..på 90 dager

Grunnpakke i urtemedisin

Den viktigste læringen har vært den jobben jeg har gjort med meg selv. Uten den hadde kursene hatt liten verdi. Jeg har sluttet å tro at jeg skal «redde verden » eller andre mennesker for de må redde seg selv. Jeg kan bistå dem og har de verktøyene som skal til for å se hele mennesket. Jeg har gått veien selv og har innsikten til å hjelpe andre på en optimalt måte. I min egen tilfriskning har jeg kjent på viktigheten av å møte terapeuter som har gått veien selv. Når vi møter mennesker i sårbare situasjoner holder det ikke å repetere det en har lært på kurs.