De første fem – seks første leveårene er menneskets hjernebølger stort sett på delta frekvens, en dyp og langsom transe. I den tilstanden absorberes all informasjonarnet sanser. Det som blir spilt inn blir en del av egoets selvbilde og er de mektigste programmene. Har informasjonen vært negativ, krenkende og gitt med sterke følelser kan de få en helt annen betydning for barnet enn om tilbakemeldingene har vært oppbyggende. Har vi blitt fortalt at vi ikke duger blir det en sannhet som vi vil søke bekreftelser for.
Ordene har hver sin vibrasjon og påvirkningskraft og det er ikke noe analytisk eller logisk sinn i barnet som sier «Det tror jeg ikke noe på « eller » Det er jeg ikke enig i «.
De innspilte programmene blir liggende i underbevissheten og programmene blir spilt inn fra foreldre, søsken, lokalsamfunn og blir styrende for hvilke tanker vi har om oss selv og andre videre i livet.
I løpet av en dag har vi ca 60 – 70000 tanker. Tankene skaper følelser som igjen skaper valg, valg skaper handlinger som igjen gir oss erfaringer. Når handlingene blir gjentatt mange nok ganger setter det seg spor i kroppen. De aller fleste kjenner vel til den indre kritiker som sier : «Jeg er ikke god nok eller nåvar jeg dum. » De kan eventuelt endres til » Jeg er god nok akkurat som jeg og så lenge jeg gjør så godt jeg kan får det være bra nok.
