Følelser og ryggsmerter

Smerter i øvre rygg kan ha sammenheng med følelser som frykt for å knekke sammen og for å ikke ha styrke nok til å bære de utfordringene som er.

For tidlig ansvar kan sette seg der. Den «styrken» blir ofte  noe som blir med oss og vi fortsetter å ta ansvar for alt og alle rundt oss.  

Å ta ansvar er positivt i seg selv men blir det for mye for tidlig kan byrden bli for stor. Å ta ansvar trenger ikke være noe vi nødvendigvis gjør men noe vi  føler. Hvis det er utrygt eller andre grunner som gjør at vi må passe på, være på vakt, beskytte mindre søsken vil det føles som for mye for et lite barn.

Samtidig med at du har tatt mye ansvar, har du savnet støtte fra de rundt deg.  Lengtet etter å kunne være svak, sårbar og bli tatt vare på.

I 2005 fikk jeg smerter i den ene skulderen. Jeg gikk med armen i fatle på jobb og hadde vanvittige smerter. Jeg visste det ikke var vits i gå til legen men hjelp måtte jeg ha. Jeg søkte alternativt  og fant en  Rosenterapeut. Det var også innfallsporten til utdanningen. Dette var så fantastisk og nysgjerrigheten min var vekket.

 

Jeg husker så godt det hvite loftsrommet jeg kom til. Absolutt alt var hvitt og hun møtte meg med mykhet og ro  som var balsam for sjelen min.. Etter jeg hadde lagt meg på benken la hun et mykt pledd over meg og lot meg lande mens hun holdt hendene utenpå pleddet. En forsiktig og respektfull tilnærming  som er så bra for mange av oss som har vært utsatt for krenkelser av ulik slag. Det var  ingen krav, ingen øvelser,  spørsmål. eller  skjemautfylling.  🙂 Jeg fikk lov å bare «være» på benken i det  myke rommet uten lyder og annen støy.

Hendene  hennes søkte seg til den øvre ryggen min og der la hun dem. Jeg hadde lyst å rope,,,, «ikke ta dem bort » …..samtidig som tårene presset på.  Hun sier : «Du har bært mye, sekken din er tung  og full «….  Resten av timen var det stille og jeg fikk være i væren.

Den ubevisste delen i meg skjønte hva hun mente og slik kom jeg i kontakt med den delen som ubevisst lengtet etter å bli «møtt», forstått og omfavnet.  Det indre bildet var at jeg hadde en stor svart stein på øvre del av ryggen, den såkalte «styggen på ryggen».

Etterhvert som jeg bearbeidet, ga slipp på ansvar og  tok mer vare på meg selv, «smeltet» steinen sakte men sikkert bort. Ganske magisk å observere seg selv og kroppen  og hvordan alt henger sammen.

Ta kontakt for en uforpliktende samtale om det er noe du lurer på til 93695260

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.