Den forferdelige skammen

5. januar 2017 by Wenche Leave a Comment

Skam har ett komplekst sett av følelser som kan utløses ved et blikk, en latter eller en kommentar. Skam er en altoppslukende følelse som ofte er gjemt bak ydmykede og krenkede følelser.

Vi kan også være bærere av andres skam. Dette gjelder spesielt for personer som har opplevd traumatiserende relasjoner. Det lagres i kroppen og kan gjøre relasjoner vanskelige.

De vonde følelsene, tausheten, ensomhet og isolasjon skaper avstand mellom mennesker. – Hadde vi tatt bort den usunne skammen, ville folkehelsa sett helt annerledes ut. W.J.H

Skam vises ofte i forbindelse med tilbaketrekning, ansvarsfraskrivelse, sinne mot seg selv og andre. Overbevisningen er»Jeg fortjener ikke å bli elsket »

Mange barn som har vært bærere av skam har fått merkelapper som flaue eller sjenerte og de har blitt ledd av og kommentert på akkurat dette.

Det å bli ledd av og kommentert om i andres nærvær kan ha gitt en oppfattelse om at er noe feil med barnet.. Den overbevisningen har mange tatt med seg inn i voksenlivet mens det egentlig handler om skam.

Skam splitter og skiller oss fra våre følelser og fra den vi egentlig er og den trenger taushet, en dom og hemmeligholdelse for å vokse.

Tidligere tider var skam knyttet til religion og moral mens i dag er skam knyttet til selvbildet vårt.

Hvordan ser vi på oss selv når det gjelder lykke, selvrealisering og prestasjoner ? Klarer vi å leve opp til de idealene som vi blir foret med via alle kanaler ? Det er nesten uungåelig å ikke bli påvirket.

Nå er det jula og all harmonien som skal forgå i de tusen hjem mens virkeligheten hva om egentlig foregår ikke kommer fram på samme måte. Det er i så fall alle tragediene som selger og som får oppmerksomhet.

Skammen er vondare enn noko anna vondt. Olav Duun

Bærer du på skam og trenger noen å snakke med : Ta kontakt på telefon . 93695260

12 tegn på medavhengighet

5. desember 2018 by Wenche Leave a Comment

Medavhengighet er mer vanlig enn vi er klar over og det er like menneskelig som det er destruktivt. Mange er helt uvitende om at de bærer med seg et slikt mønster og det ønsker jeg å gjøre noe med for det vi vet noe om kan vi også gjøre noe med. Medavhengighet utvikles oftest i barndommen der barnets behov og følelser ikke blir ivaretatt grunnet ulike forhold i hjemmet. Det kan være sykdom, rusavhengighet , foreldrenes egen medavhengighet og /eller manglende empati og psykiske problemer for å nevne noe.

Bekymring over bagateller ?
Følelse av hjelpesløshet ?
Problemer med å sette grenser ?
Problemer med kommunikasjon ?
Vanskelig å utvikle nærhet til noen ?
Kan være allvitende og moraliserende ?
Gir råd og veiledning uten å bli spurt ?
Har ett stort behov for å bli likt og anerkjent ?
Føler ansvar for å hjelpe alle som har et problem ?
Problemer med å ta i mot positiv oppmerksomhet ?
En overutviklet ansvarsfølelse som går ut over egne behov (Du glemmer deg selv ) ?
Du har ett sterkt behov for å ha kontroll over en eller flere personer ?

Medavhengighet er tap av identitet og manglende kontakt med egne følelser, behov og ønsker. Det vi sender ut får vi tilbake og er vi en person som tar ansvar for alt og alle er det naturlig at vi tiltrekker oss de som trenger noe av oss. Det blir ofte en win win greie hvor du som medavhengig kan føle at du er god og til nytte for noen og den som trenger noe fra deg får dekket et behov. Det er ikke feil å være god og være til nytte for noen men det må gis ut fra et overskudd uten å forvente noe tilbake. Da først blir det du gir verdifullt for både deg og de andre. Det er grader av medavhengighet og hvilke punkt som er mest fremtredende for hver enkelt. Ønsker du å endre noe av det som hindrer deg til å ha et bra liv er bevisstgjøring første steg. Ønsker du å bestille time kan du gjøre det her : http://wenche.kundan.no

Pårørende 24 /07

15. oktober 2018 by Wenche Leave a Comment

Noe av det vakreste som skjer er når et barn kommer til verden og det mest smertefulle er følelsen av å miste et «barn» uansett på hvilken måte det skjer.

Våre egne barn vil alltid være i hjertet vårt og følelsen av å ville beskytte tror jeg alltid være der.

Å miste noen til rusen er spesielt smertefullt da følelsene svinger mellom håp og skuffelser, rusen overtar og du opplever å miste igjen og igjen. Du har ingenting å stille opp med mot rusens herjinger og sorgen over at «barnet» ditt forsvinner. Rusen overtar noe som kan føles endelig i perioder.

Innimellom får du glimt av personen du kjente så godt og håpet blusser opp igjen. Du håper og du lengter og det blir som en berg og dalbane der følelsene svinger mellom avmakt, frustrasjon, håp, sinne.

Savnet, sorgen og hjelpeløsheten over å ikke kunne hjelpe lager dype spor i sjelen. Sorgen holder mange for seg selv da det ikke er legitimt å sørge når det handler om rus, men sorg er sorg.

Skammen er ofte i tillegg til smerten /sorgen. Skammen som gjør at mange trekker seg unna, setter på seg masker til omverden, masker for å late som alt er bra.

Det blir ofte et nødvendig alternativ da det ikke er lett å dele de følelsene. Det blir ofte taust eller kommentarer som kan oppleves som sten til byrden og ikke den støtten du egentlig ønsker. Hjertet lukker seg og følelser av ensomhet, skam og skyld aktiveres. Da kan det føles bedre å trekke seg unna og håpe at et under skal skje.

Du kan bestille time her om du trenger noen å snakke med : http://wenche.kundan.no

De snille og de slemme.

14. oktober 2018 by Wenche Leave a Comment

Det føles alltid bedre å gi enn å ta imot og når det gjelder egne barn glemmer mange at de har godt av å lære å ta ansvar selv. Hjelpen blir en bjørnetjeneste og skaper en slags avhengighet.

Hvem gjør du det for ? Er det fordi du ønsker kontroll, undervurderer du ditt voksne barn eller kan det være at du har et behov for at noen trenger deg ? Å bli bevisst de underliggende følelsene bak hjelpen kan gjøre at du kanskje velger annerledes.

Det hender også at noen «bruker » den som ruser seg for egen vinning. De kan være flere og noen gang hyller de hverandre samtidig som de fordømmer de som setter grenser og tar de upopulære valgene. Noen mener at de som setter grenser ikke bryr seg og det kan være gull for den rusavhengige å » bruke «. For å bruke det som brukes kan er en del av rusens vesen.

Utad blir den som «rydder opp» oppfattet som den «gode» som alltid er på pletten å hjelper og den som setter grenser blir den «slemme».

Det kan føles veldig urettferdig for den som setter de tøffe grensene for det er bare tap med å gjøre det. Tapene består i at en kan risikere å bli stigmatisert, holdt utenfor og gjort til syndebukk. Fordi folk flest forstår ikke hvorfor man gjør som man gjør og at det gjøres av ekte kjærlighet. Det er også det som gjør at en holder ut og ikke mister håpet.

Under her er en historie om det å være en muliggjører.

Ikke ta fra meg konsekvensene mine, de er motgiften til benektelsen ..

Hva gjør en muliggjører ?

13. oktober 2018 by Wenche Leave a Comment

Pårørende til rusavhengige er like forskjellige som alle andre mennesker og det samme er det med muliggjørere. Det er først og fremst den rusavhengige som er ansvarlig for sitt misbruk, sånn at det er sagt.

Du beskytter misbrukeren på alle måter.
Du holder følelsene dine for deg selv og vil ikke belaste den rusavhengige.
Du tror at å unngå konflikter hindrer han i å ruse seg mer.
Du blir sint på de som legger tilrette og er muligjørere for den rusavhengige.
Du tømmer ut alkohol, kaster eller tar rusmidler fra den rusavhengige.
Du behandler den rusavhengige som et barn selv om han /hun er voksen.
Du anklager kritiserer, krenker og kanskje truer du den rusavhengige, men følger ikke opp truslene dine.
Du tar ansvar for hans /hennes forpliktelser, betaler gjeld, vasker og rydder.
Du prøver å kontrollere den rusavhengige på ulike måter. Ringer helt til han tar telefonen samme hvor mange ganger det er.
Du oppsøker han for å ta han på fersken eller liknende.
Du unnskylde handlingene dine med «Jeg er jo så glad i han og du vet det mamma hjertet». Det er et selvbedrag samtidig som du sier at den som lukker døra ikke er like glad i barnet sitt.

Jeg tenker at de aller fleste gjør så godt de kan ut i fra den beste hensikt og mange er muliggjørere uten å tenke over at det er fins andre måter å gjøre det på. Kjærlighet er å slippe noen fri og ikke å holde fast og eie.

Muliggjører for den rusavhengige

13. oktober 2018 by Wenche Leave a Comment

En muliggjører er en som tilrettelegger for misbruk og som handler ut i fra forventninger og om at den rusavhengige skal kunne kontrollere sitt rusinntak, være objektiv og fornuftig. Slik er det ikke for det er rusen som styrer personen.

«Ja visst skal vi ha vin til maten». Du vil at alt skal være på normalen og prøver å ta tilbake kontrollen og gjøre slik du alltid har gjort. Jeg er enig i at den rusavhengige ikke skal styre ditt liv eller bestemme hva som skal drikkes og ikke men det handler om å ta hensyn. Kanskje er den rusavhengige i en prosess med å komme ut av avhengigheten og prøver å ta tilbake livet sitt.

Den rusavhengige går på en sprekk eller andre ting skjer og han /hun blir klandret som håpløs, vond, løgnaktig » og / eller andre negative personlighetstrekk.

Det er avhengigheten som styrer den personen og det er viktig å vite.. Om noen får kreft eller andre sykdommer vil vi ta hensyn og undersøke hva som er lurt å gjøre og ikke men når det gjelder rus så er det lett å tenke at den rusavhengige kan skylde seg selv.

Å sette grenser handler om kjærlighet

Det første vi som pårørende bør gjøre er å gå i oss selv samt blir bevisst våre egne mønstre. Se på hva vi gjør og hvorfor vi gjør det. Videre går det an å undersøke hva som er nyttig å gjøre hos de som har kunnskapen.

Våre egne barn kommer gjennom oss men de er ikke vår eiendom. Når de er voksne har de rett på å bli behandlet med respekt og å ta ansvar for egne liv, uansett hva vi foreldre måtte mene. Og vil noen fortsette å ruse seg ja så er det også deres valg selv om vi ønsker noe annet.

Tøff Love – et valg

12. oktober 2018 by Wenche Leave a Comment

Tøff love betyr å sette tøffe grenser og konsekvenser med kjærligheten i bånn. Bekreftelser fra mange tidligere rusavhengige er at det er det som har hjulpet dem ut av misbruket.

For foreldre som setter de grensene er det krevende og fryktelig vondt når ditt eget «barn» gråter og ber på sine knær om penger. Det enkleste da er selvfølgelig å gi etter. Noen gir også etter fordi de føler seg presset og redde.

Det naturlige er at vi beskytter og ivaretar barna våre men når det er snakke om rus blir det naturlige unaturlig. Følelsene dine som forelder blir virkelig utfordret for det naturlige er at vi vil beskytte og ivareta barna våre.

Den rusavhengige

For han eller henne har det føltes håpløst å bli avvist når behovet er som sterkest. Den som får de avvisningene lider og bønnfaller. Suget og avhengigheten overdøver det meste og det er så vondt så vondt å være vitne til.

De aller fleste trenger å møte en slags bunn før de kommer til et vendepunkt. Det blir vanskelig å komme til den erkjennelsen hvis andre tar ansvar for livet deres.

Å være bevisst på hvem vi gjør dette for er viktig. Vi mennesker er gode på å lure oss selv og mange av oss kan tro at vi gjør det for den som ruser seg mens vi i realiteten gjør det for oss selv.

Det er viktig å bevare håpet, og la den som eier problemet ta konsekvensene av sine valg samtidig som vi har i hodet at dette vil hjelper den som lider på sikt. Å «drukne» sammen med rusmisbrukeren hjelper ingen. Det er bedre å sitte på stranda å vente til han/hun har «bestemt» seg for å svømme til land.