You are here: Home / Blogg

Den forferdelige skammen

by Leave a Comment

Skam har ett komplekst sett av følelser som kan utløses ved et blikk, en latter eller en kommentar. Skam er en altoppslukende følelse som ofte er gjemt bak ydmykede og krenkede følelser.

Vi kan også være bærere av andres skam.  Dette gjelder spesielt for personer som har opplevd traumatiserende relasjoner. Det lagres i kroppen og kan gjøre relasjoner vanskelige.

De vonde følelsene, tausheten,  ensomhet og isolasjon skaper avstand mellom mennesker.  –  Hadde vi tatt bort den usunne skammen, ville folkehelsa sett helt annerledes ut. W.J.H

Skam vises ofte i forbindelse med tilbaketrekning,  ansvarsfraskrivelse, sinne mot seg selv og andre.  Overbevisningen er»Jeg fortjener ikke å bli elsket »

Mange barn som har  vært bærere av skam har fått merkelapper som flaue eller sjenerte og de har blitt ledd av og kommentert på akkurat dette.

Det å bli ledd av og kommentert om i andres nærvær kan ha gitt en oppfattelse om at er noe feil med barnet.. Den overbevisningen har mange tatt med seg inn i voksenlivet mens det egentlig handler om skam.

Skam splitter og skiller oss fra våre følelser og fra den vi egentlig er og den trenger taushet, en dom og hemmeligholdelse for å vokse. 

Tidligere tider var skam knyttet til religion og moral mens i dag er skam  knyttet til selvbildet vårt.

Hvordan ser vi på oss selv når det gjelder  lykke, selvrealisering og prestasjoner ?   Klarer vi å leve opp til de idealene  som vi blir foret med via alle kanaler ? Det er nesten uungåelig å ikke bli påvirket.

Nå er det jula og all harmonien som skal forgå i de tusen hjem mens virkeligheten hva om egentlig foregår ikke kommer fram på samme måte. Det er i så fall alle tragediene som selger  og som får oppmerksomhet.

Skammen er vondare enn noko anna vondt. Olav Duun

Bærer du på skam og trenger noen å snakke med  : Ta kontakt på telefon . 93695260

Er du medavhengig til en rusavhengig ?

by Leave a Comment

Blir det mange » ja» viser det at du  velger at livet ditt styres av den rusavhengige.  Han eller hun blir ikke mer rusfri om du fortsetter å slite på deg selv, kanskje tvert i mot.

80  – 90  % av bekymringen vi har  skjer ikke så det er helt bortkastet. 

  1. Bekymrer du deg mye over en annens rusproblem ?

  2. Føler du deg fanget som om du er på vakt ?

  3. Svinger ditt liv med den rusavhengiges humør og tilstand ?

  4. Har du mobilen på hodeputa om natta i fall det skulle skje noe med den rusavhengige ?

  5. Blir du veldig lei deg og skuffet når han ikke holder avtaler ?

  6. Har du økonomiske problem på grunn av en annens rusproblem ?

  7. Lyver du og glatter over for å skjule at noen bruker rusmidler ?

  8. Er det vanskelig å planlegge, reise bort eller gjøre andre ting som er bra for deg ?

  9. Har du kuttet ut å kose deg med god vin o.l i lojalitet med den rusavhengige ?

  10. Tar du den rusavhengiges rusmidler, tømmer ut , gjemmer alkohol i håp om at han skal slutte ?

  11. Opplever du at rusmidlene er viktigere enn deg ?

  12. Mener du at det er hans /hennes venner  som er skyld i den rusavhengiges oppførsel ?

  13. Må du ofte forandre avtalte tidspunkter, for eksempel på måltider, på grunn av den rusavhengige ?

  14. Kommer du med trusler uten at du mener det ? «Hvis du ikke slutter med narkotika  må du flytte «

  15. Snuser eller lukter du på ham når du gir han en klem ?

  16. Er du redd for at noe eller noen skal forstyrre den rusavhengige slik at det forsterker misbruket ?

  17. Er du blitt såret eller forlegen av den rusavhengiges oppførsel, klesstil e.l ?

  18. Leter du etter narkotika  i den rusavhengiges  lommer, på rommet og andre steder ?

  19. Synes du at den rusavhengige  skal slutte å ruse seg  slik at du blir glad  ?

  20. Har du sagt nei til selskaper o.l på grunn av angst eller uro for misbrukeren ?

  21. Føler du skyld når du tenker på alle de anstrengelsene du gjør for å kontrollere misbrukeren ?

  22. Tror du at de andre problemene du har blir løst hvis den rusavhengige  blir rusfri ?

  23. Hender det at du oppfører deg urettferdig overfor andre, fordi du egentlig  er sint sint på den rusavhengige ?

  24. Føler du at ingen egentlig forstår ditt problem ?

Jeg har jobbet meg gjennom minst 18 av disse spørsmålene og det siste punktet forlot meg for ikke så lenge siden.  Ja det  kan være vanskelig og smertefullt spesielt når det er vårt eget barn som er rusavhengig men er det mulig for meg er det også det for deg.

Trenger du å snakke med noen kan du bestille time her : /wenche.kundan.no

Fri deg fra medavhengighet

by Leave a Comment

Når du har erkjent at du er medavhengig har du tatt  steg nr 2.   Vil du gå videre til steg 3 kan du begynne her.

  • Grensesetting kan vi alle bli bedre på og der har du helt sikkert noe å jobbe med. Begynn med å si nei når du mener nei.
  • Plasser ansvaret der det hører hjemme og ikke ta på deg skyld for andres handlinger. Det er enhver sitt ansvar å ta konsekvensene av sine valg. 
  • Tren deg på å tåle å se konsekvensene av din partners eller barns handlinger uansett hvor vondt det føles….
  • Slutt å unnskylde brukeren for det er å frata han /henne for konsekvenser av handlingene de selv har utført.
  • Gi slipp på det du ikke kan gjøre noe med og ha fokus på det du kan endre hos deg selv.

 

Vil du bli fri, få tilbake glede, livskraft og livet du en gang hadde er dette en begynnelse.  Ha et mål å jobbe mot slik at du kjenner deg motivert og har lyst til å gjøre det som skal til.  

Ønsker du å få hjelp med din videre prosess kan du bestille time her :  :http://wenche.kundan.no

 

12 tegn på medavhengighet

by Leave a Comment

Medavhengighet utvikles oftest i barndommen og det er mer vanlig og menneskelig som det er destruktivt. Mange er uvitende om at de har dette mønsteret.

Medavhengighet er tap av identitet og manglende kontakt med egne følelser, behov og ønsker. 

Hvordan utvikler barn medavhengighet ?

Barnets behov og følelser blir ikke ivaretatt.  Det kan være  sykdom hos foreldrene,  rusavhengighet,  og /eller manglende empati og psykiske problemer for å nevne noe som gjør at barnets følelser og behov blir ignorert. Medavhengighet kan også utvikles senere i livet men ofte er det en spire der fra før.   

Det er viktig å bli klar over dette slik at vi kan endre det vi kan endre og få det bedre med oss selv og andre. 

Se om du kjenner deg igjen på punktene   :

  1.        Bekymrer du deg lett  over bagateller ?
  2.        Føler du deg av og til hjelpesløs  ?
  3.        Har du problemer med å sette grenser ? 
  4.        Har du problemer med kommunikasjon ?
  5.        Har du vanskelig for å utvikle nærhet til noen ?
  6.        Kan du være allvitende og moraliserende ?
  7.        Gir du råd og veiledning uten å bli spurt ?
  8.        Har du ett stort behov for å bli likt og anerkjent  ?
  9.        Føler du ansvar for å hjelpe alle som har et problem  ?
  10.        Har du problemer med å ta i mot positiv oppmerksomhet
  11.        Har du en overutviklet ansvarsfølelse som går ut over egne behov
  12.        Har du ett  sterkt behov for å ha kontroll over andre  personer ?

Tar du ansvar for alt og alle er det naturlig at du tiltrekker deg de som trenger noe av deg..  Det blir ofte en win win greie hvor du som medavhengig  føler at du er god og til nytte og den som trenger noe fra deg får dekket sine behov. 

Det er fint å være snill og til nytte for noen  og når det gis ut i fra et overskudd. Da er det verdifullt både for den som gir og den som mottar. 

Medavhengighet gis ikke ut i fra et overskudd men ut i fra et behov. Den som trenger noe har også et behov og det som er win win i utgangspunktet utvikler seg ofte til en usunn avhengighet.  Den avhengigheten kan være forhold mellom barn /foreldre –  parforhold –  vennskapsforhold og utviklingen er ikke sunn hverken for giver eller mottaker.

Har du tenkt over hva du gir fra  ? 

Ønsker du å få hjelp til å endre ditt mønster kan du bestille time her : http://wenche.kundan.no

Pårørende 24 /07

by Leave a Comment

Noe av det vakreste som skjer er når et barn kommer til verden og det mest smertefulle er følelsen av å miste et «barn» uansett på hvilken måte det skjer.

Våre egne barn vil alltid være i hjertet vårt og følelsen av å ville beskytte tror jeg alltid være der.

Å miste noen til rusen er spesielt smertefullt da følelsene svinger mellom håp og skuffelser, rusen overtar og du opplever å miste igjen og igjen.  Du har ingenting å stille opp med mot rusens herjinger og  sorgen over at «barnet» ditt forsvinner.  Rusen overtar noe som kan føles endelig i perioder.

Innimellom får du glimt av personen du kjente så godt og håpet blusser opp igjen.  Du håper og  du lengter og det blir som en berg og dalbane der følelsene svinger mellom avmakt, frustrasjon, håp,  sinne.

Savnet, sorgen og hjelpeløsheten over å ikke kunne hjelpe lager dype spor i sjelen.  Sorgen holder mange for seg selv da det ikke er legitimt å sørge når det handler om  rus,  men sorg er sorg.

Skammen er ofte i tillegg til smerten /sorgen. Skammen som gjør at mange trekker seg unna, setter på seg masker til omverden, masker for å late som alt er bra.

Det blir ofte et nødvendig alternativ da det ikke  er lett å dele de følelsene.  Det blir ofte taust eller kommentarer som kan oppleves som sten til byrden og ikke den støtten du egentlig ønsker.  Hjertet lukker seg og følelser av  ensomhet, skam og skyld aktiveres.  Da kan det føles bedre å trekke seg unna og håpe at et under skal skje.

Du kan bestille time her om du trenger noen å snakke med : http://wenche.kundan.no

De snille og de slemme.

by Leave a Comment

Det føles alltid bedre å gi enn å ta imot og når det gjelder egne barn glemmer mange at de har godt av å lære å ta ansvar selv. Hjelpen blir en bjørnetjeneste og skaper en slags avhengighet.

Hvem gjør du det for ?  Er det fordi du ønsker kontroll, undervurderer du ditt voksne barn eller kan det være at du har et behov for at noen trenger deg ?  Å bli bevisst de underliggende følelsene bak hjelpen kan gjøre at du kanskje  velger annerledes.

Det hender også at noen «bruker » den som ruser seg for egen vinning.  De kan være flere og noen gang hyller de hverandre samtidig som de fordømmer de som setter grenser og tar de upopulære valgene. Noen mener at de som setter grenser ikke bryr seg og det kan være  gull for den rusavhengige å » bruke «.  For  å bruke det som brukes kan er en del av rusens vesen.

Utad blir den som «rydder opp» oppfattet som den «gode» som alltid er på pletten å hjelper og den som setter grenser blir den «slemme». 

Det kan føles veldig urettferdig for den som setter de tøffe grensene for det er bare tap med å gjøre det.  Tapene består i at en kan risikere å bli stigmatisert, holdt utenfor  og gjort til syndebukk. Fordi folk flest forstår ikke hvorfor man gjør som man gjør og at det gjøres av ekte kjærlighet. Det er også det som gjør at en holder ut og ikke mister håpet.

Under her er en historie om det å være en muliggjører.

Ikke ta fra meg konsekvensene mine, de er motgiften til benektelsen ..

Hva gjør en muliggjører ?

by Leave a Comment

Pårørende til rusavhengige er like forskjellige som alle andre mennesker og det samme er det med muliggjørere.  Det er først og fremst den rusavhengige som er ansvarlig for sitt misbruk, sånn at det er sagt.

  1. Du beskytter  misbrukeren på alle måter.
  2. Du holder følelsene dine for deg selv og vil ikke belaste den rusavhengige.
  3. Du tror at  å unngå konflikter hindrer han i å ruse seg mer.
  4. Du blir sint på de som legger tilrette og er muligjørere for den rusavhengige.
  5. Du tømmer ut alkohol, kaster eller tar rusmidler fra den rusavhengige.
  6. Du behandler den rusavhengige som et barn selv om han /hun er voksen.
  7. Du anklager kritiserer, krenker og kanskje truer du den rusavhengige, men følger ikke opp truslene dine.
  8. Du tar ansvar for hans /hennes forpliktelser, betaler gjeld, vasker og rydder.
  9. Du prøver å kontrollere den rusavhengige på ulike måter.  Ringer helt til han tar telefonen samme hvor mange ganger det er.
  10. Du oppsøker han for å ta han på fersken eller liknende.
  11. Du unnskylde handlingene dine med  «Jeg er jo så glad i han og du vet det mamma hjertet». Det er et selvbedrag samtidig som du  sier  at den som lukker døra ikke er like glad i barnet sitt.

Jeg tenker at de aller fleste gjør så godt de kan ut i fra  den beste hensikt og mange er muliggjørere uten å tenke over at det er fins andre måter å gjøre det på.   Kjærlighet er å slippe noen fri og ikke å holde fast og eie.

 

 

 

Kategorier

Arkiv

Kategorier