Livsgnisten var borte

De vonde tankene gnagde snart hull i meg. Det var uholdbart å leve men jeg ville ikke dø.

Lengselen etter noe jeg ikke visste hva var hadde vært der lenge.
Loftsleiligheten bar preg av reiseplaner, pass, visum og flybillett lå på bordet. Klærne lå fint dandert utover senga. Jeg dumpet ned i nærmeste stol, hjertet hamret, Kraften var bort. Hvorfor klarte jeg ikke å pakke sekken.?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.