Hjertet har sin helt egen intelligens og som barn er vi naturlig knyttet til hjertet vårt. Vi er naturlige, frie, kjærlighetsfulle og tilstede i øyeblikket. Å være i følelsene samt reagere med følelsene er det som er det naturlige. Vi reagerer reagerer ikke med hjernehalvdelen som innehar logikk.
Vår oppdragelse tar oss bort fra den tilstanden og inn i handlinger som er målrettet. – Ut av kroppen og inn i hodet. Forventninger om at vi må være flinke, mestre og konkurrere tar mere plass og vi mister kontakten med hjertet og følelsene våre.
Den naturlige kontakten med kjærligheten, intuisjonen og gleden gjør at avstanden blir for stor mellom hode og kropp. Dette gjør at vi mister kontakten med følelsene våre og vi blir stressede og ufrie. Vi blir på vakt og redd for å gjøre «feil «. Vi bygger fasader for å beskytte oss og lydigheten med å leve opp til andres forventninger gjør at vi slutter å lytte til oss selv og vår egen sannhet. Vi tror de andre sitter med fasiten eller løsningen men det gjør de ikke.
